Krikkand (Anas crecca)

Jeg har funnet denne arten i to dikt.

Du må forsøke
[...]
Jeg så en gang ei krikk-and
som hamret vingene tilblods
mot isen i elveoset,
- føttene var frosset fast.

Slik
som denne vesle villanda
må du forsøke.
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:190)

***
Høstminne
[...]
Og ute i sevgarden i tjennet
flaut den vesle krikkanda
med hodet sunket, skrått i vatnet
og vingene hjelpeløst strakt ut
[...]

(Publisert i Arbeideren nr. 4, 1982. 1995:445)

Børli tenker i dette diktet tilbake på det som kanskje var hans første jaktbytte med børse, over førti år før han skrev diktet.