Så langt ...

Nå er jeg kommet til veis ende på min innføring av fuglenavn og fuglerelaterte begrep i Børlis dikt. Det kan være en god idé å gjennomgå alle sidereferansene for også å få med navnet på de diktene som ikke er nevnt med tittel. Dette arbeidet kan jeg gjøre etter hvert.

Med utgangspunkt i håndskrevne notater, utarbeidet under lesningen av 1995-utgaven av Samlede dikt, er det jo flere muligheter for feil og forglemmelser. Det er fint om jeg får inn tilbakemelding om slikt.

Så håper jeg min presentasjon, også i sin nåværende form, kan være til glede og nytte, både for fugleinteresserte og for dem som henter inspirasjon og tanker fra Børli og hans lyrikk.

Åtselfugl

To ganger bruker Børli dette begrepet:

Vinterbilde
[...]
Hjertet kjens stundevis kaldt i bringa klaknet
lik et stykke blodrustent råslag
en åtselfugl under flukt
har mistet fra stor høyde
ned i snøen.

1995:310

Et menneske - Jeg er noe veldig
[...]
I år og aldrer
leiter du etter deg sjøl,
men finner bare ulvespor i rimet,
slakteplasser etter rovdyr, åtselfugler
som seiler i ventende ring
under en himmel av stål.
[...]

1995:373

Ørn

Børli bruker dette begrepet i følgende dikt:

Den evige snø
[...]
Hva vil vel hans øye
der ingenting gror?
- Det blåner et lys der oppe
på tinder hvor ørner bor.
[...]

1995:145

En fugl med store vinger

En fugl med store vinger,
ei ørn av lengsel,
krummer klørne
fast i hjertet mitt.
[...]

1995:227

Trær
[...]
Drømte så vondt ei natt: Et tre
lukket røttene om hjertet mitt
lik ei veldig ørneklo
- og klemte langsomt til.

1995:325

Ugle

På tre steder har funnet dette begrepet:

Tømmerfløterne

De satt i ring rundt kvilvarmen
i vårnetter for lenge sia.
Ved strendene av Børen,
- min barndoms barkebåtsjø.

Mens uglene skreik til hverandre over vika
og vatnet mumlet mot lensestokkene
[...]

1995:178

Etter snøfallet
[...]
Nysnømorgen,
lydløst, luftig
som vengeslaga til ei ugle.
[...]

1995:361

Tidlig om våren
[...]
Det er som om himmelen nyss gråt
og har tårer i vippene ennå.

Men uglene ler is.

1995:422

Trost

Jeg har sett dette begrepet i tre dikt:

Høstbilder - 2. I rognebærlia
[...]
Og trosten hakker frossen bær
så snøen under får et skjær
av bittert rødt. ...
[...]

1995:137

Øde tuft
[...]
... Trosten
venger til skogs
med lettkorn i nebbet: ...
[...]

1995:258

Himmel uten engler
[...]
Var det noen som snakket om engler?
hvite vesener med vinger på.
Tullprat!
Og om de hadde eksistert,
ville de bare skapt uro i bildet
- lik trost i en bærhage.

1995:364

Sylviasangere

Det er et stort antall fuglearter i familien Sylviidae, og en av gruppene heter Sylvia. Om Børli har vært så spesifikk, sikter han trolig til de artene som er observert i Norge: hagesanger, hauksanger, munk, møller, svarthodesanger (svært sjelden), tornsanger, rødstrupesanger (sjelden).

Det latinske ordet "silva" eller " sylva" betyr skog.

Sylviasangerne
[...]
Sylviasangerne i sommerskogen
søker seg en drikkeplass
der skyggene faller dypest.

1995:194

Svane

Denne betegnelsen finnes i tre dikt:

Snart stiger gry
[...]
Tankenes svanetrekk kviler
på søvnens blå sjø,
[...]

1995:86

I Børrudskogen
[...]
De uskrevne diktene mine
skal synge duetter med vinden
og hviske i sivet
ved breddene av den mørke elv
der Tuonelas svane skriker.

[Utgivers kommentar?]: Tuonelas svane - dødssymbol i det finske folkeepos Kalevala.

1995:348

Reisen mot solen
[...]
Jeg drømte om vår og mildhet,
svaner i åpent vatn, men
jeg hadde alltid en vinter i ansiktet, mine ord
var alltid rimgrå på nordsiden.
[...]

1995:439

Svale (sulua)

Dette begrepet har jeg sett i tre dikt:

Tanker ved en gravferd
[...]
Og rå lukt av nyoppkastet jord
får tankene til å fly lavt
som svaler i regnvær.
[...]

1995:237

Huldrestrengen

Je vil legge meg i ei utløe
en kveld da sulua skvatar
under solbron never i takskjegget.
[...]

1995:403

En skogsheim
[...]
Eller en soldag i onna
med svaler og gresshoppe-gny:
[...]

1995:450

Spurv

Dette begrepet finnes i følgende dikt:

Utenfor ringmuren
[...]
menneskene har mange ord
og spurvene hakker sine korn.

1995:143

Spove

I ett dikt har jeg funnet dette begrepet:

Har du lyttet til elvene om natta?
[...]
eller vide enger med spoveskrik,
eller sundmannen som ser på skyene
mens han ror.
[...]

1995:128

Snipe

Dette begrepet har jeg funnet i følgende dikt:

Børen sjø
[...]
Som nøkkelblommens blyge dans,
som vare snipeskrik,
[...]

1995:27

Snipeskrik

Det skriker ei snipe inne
i elvsus logn og linn.
[...]

1995:104

Skoging
[...]
Da skalv vel en drøm som et snipeskrik
ved vårstrender djupt i ditt sinn.
[...]

1995:123

I ditt ansikts sved
[...]
Og snipeskriket ute i disen, matt blankt som
ei gammal sølvskje i et dødsbo, ...
[...]

1995:262

Tundrasommer (Et selvportrett)
[...]
Et verdens-Nei av mørke kulde død
en snau alen under
de sirlige skrifttegn av snipeføtter
[...]

1995:279

Skogsfugl

Dette begrepet, som ikke er enkelt å relatere til en bestemt art, er å finne i følgende dikt:

Å komme-på et dikt
[...]
det er som når skogsfuglen
letter fra det lave lyset under granbaret
og stiger gjennom klar kulde
[...]

1995:291

Sjøfugl

Jeg har funnet dette begrepet i to dikt:

Nattevinden
[...]
... Ser du -
et utmagret barn i verden,
lår så granne som seljefløyter
og øyne av flytende bly - en sjøfugl
med vingene skjendet av olje, ...
[...]

1995:242

Seint i september

Himmelen er altfor vid og stor
seint i september, lyset gjennomtrengende
som sjøfugl-skrik. ...
[...]

1995:336

Rovfugl

Børli har nevnt følgende rovfugler: musvåk, tårnfalk, kattugle og hubro. I tillegg skriver han om hauk og ørn. Det generelle begrepet rovfugl har jeg funnet i to dikt, og i det første er det i et sammensatt ord:

Villske

Jeg stamper på en sti. Tilbake.
[...]
Det hvisler av rovfuglvinger
mot frossent bar.
[...]

1995:180

Stille

Det er så stille i dag. Så stavstille
som om skogsuset har brukket vingen.
[...]
... Mine hjerteslag
flykter panisk, som haraunger
når skyggen av en rovfugl
flakker over skogbunnen.

1995:355

Måke

Betegnelsen "måke" finnes i ett dikt, :

Nordahl Grieg - På 3-årsdagen for hans død natten til 3. desember 1943
[...]
Han "gikk vest" i storm og tåke
over Hitlers egen by,
men hans sjel vil evig våke,
og som havets frie måke
fly mot nord i gylne gry.

1995:400

Meise

Ettersom Børli omtaler svartmeis og blåmeis med sine navn, kan det være at han med "meise" sikter til kjøttmeis. Men toppmeis, granmeis og løvmeis kan også være aktuelle. Det skal heller ikke utelukkes at han viser til stjertmeis og spettmeis, selv om disse tilhører andre fuglefamilier enn meisefamilien.

Brev fra livet
[...]
Ei meise har hoppet i snøen
over den nedføkne eldsta'n,
brutt en forseglet evighet.
Så rørende spinkle runer -
små skrifttegn fra Guds alfabet.
[...]

1995:152

Fegdnatt
[...]
Og langt inni viusnaret på bøen
kviskrer en lyd, som et sukk i snøen.
Bare ei knøttlita meise som falt
stivfrosset ned fra kvisten.
Det var alt.
[...]

1995:173

Lerke

I det ene diktet denne betegnelsen forekommer tyder omtalen på at det er tale om sanglerke (Alauda arvensis).

Pastorale
[...]
To barn springer
syngende
inn i solefallet
med blomster i hendene.

Lerkene jubler
over kvitveisbakkene -.
[...]

1995:413

Korsnebb

Dette er betegnelsen på en finkefugl, og i Norge finnes grankorsnebb, furukorsnebb og båndkorsnebb.

Mins du det, bror min - Til Ole Børli
[...]
Brannmyråsen, Promhaugen, Grøne Laugga ...
så mange skogsusende navn,
en liten varme og en kaffekjel,
korsnebben som satt borti toppene
og fløytet et fattigslig lita låt
som var som en gjennomtrekk i hjertet.
[...]

1995:260

Korsnebb
[...]
Hjertet mitt er som
et korsnebb-reir
fullt av blinde unger
[...]

1995:356

Hauk

Med "hauk" kan Bjørli etter alt å dømme ha hønsehauk, spurvehauk og myrhauk i tankene.

Jeg har funnet betegnelsen i følgende fem dikt:

Oktoberfragment

Hauken sitter på furugreina
rak og var. Auga grådig-gule
ut i et saktmodig snøfall,
[...]

1995:188

Smerten
[...]
... Det er som
frosne blodsdråper på snøen
der hauken hogg en storfugl
høgt i grå frostluft.

1995:236

Fjør

Jeg finner ofte fjør i skogen.
[...]
Noen er flekkete av blod
der hauken har gjort et varp.
[...]

1995:326

Mot høst ved Børen
[...]
Men nå leiker vinden
med pjuskete fjær,
rundt haukereiret i Styggdalen.
[...]

1995:409

Steintavler

Ei furu tegnet mot soloppgangen.
En hauk,
speidende, årvåken
i sin høge ensomhet.
[...]

1995:425

Hakkespett

Den mer sjeldne svartspetten er den eneste hakkespetten Børli nevner særskilt. Det allmenne begrepet kan dermed sikte til arter som flaggspett, grønnspett, gråspett og dvergspett.

Aula

Storrgrasets fioliner,
hakkespettens tromme
og vindens hulkende cello
spiller villmarkens
vemodige rytmer
i skogens aula i kveld.
[...]

1995:34

Ikon
[...]
Hakkespetter i rødt og mørkeblått
vansirer de ydmyke trekk,
[...]

1995:290

Fink

Betegnelsen "fink" kan vise til arter som bokfink, pilfink eller grønnfink.

Viljen til sang

Viljen til sang
lever i mørket inni bringa mi
slik finken i vinternatta
sitter innåt stammen på ei lurvegran
[...]

1995:236

Due

Jeg har funnet due i ett dikt:

Plutselig
[...]
Det er som når dueflokken
plutselig letter fra en våt gesims
midt i storbyens dóve mareritt.

1995:208

Bekkasin

Dette fellesnavnet på flere vadefugler finnes i følgende to dikt:

Søvnløs
[...]
Du hører
bekkasinenes øde myrskrik varsle dagen
en time før gry. ...
[...]

1995:257

Orremyrene
[...]
skremte-opp bekkasiner fra gørrhøla
mens hardmoltene rullet over bunnen i spannet ditt
[...]

1995:302

Albatross

Begrepet albatross finnes i to dikt:

Hva vestenvinden sa til meg
[...]
Du er allerede fri
uten å vite det, Fri
som øynene til albatrossen
[...]

1995:309

Stillehavet
[...]
Halvt vanvittig
av nedsnødd innlandslengsel
står jeg i albatrossvinden mellom forbergene,
[...]

1995:311

Rekkefølgen av fugleartene i min blogg

Jeg begynte med stormsvale 27. desember 2008, og dompap ble ført inn 21. januar 2009.

De spesifikke fugleartene er dermed omtalt i min blogg i den rekkefølgen de har i Gyldendals store fugleguide : Europas og middelhavsområdets fugler i felt, Lars Svensson (m.fl.) (red.), norsk utgave, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1999/2004.

Dompap (Pyrrhula pyrrhula)

Denne staselige finkefuglen er med i fem dikt. Børli er ikke snauere enn at han kaller den "min kjæreste fugl i norsk vinterfauna."

Nysnø
[...]
Jeg sitter og ser på
fnuggenes uendelig mjuke fall
skrått over brystet til en dompap
som lyser med sitt lille liv
i bjørka utenfor mitt vindu.
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:271)

Alt som er uten bilde
Et menneske uten gudsfølelse -- nei,
det tror jeg ikke eksisterer.

Om du så bare soper
nysnøen bort fra trammen din en vintermorgen
når dompap fløyter saktmodig inni snaret og
[...]

(Fra 1979 Når kvelden står rød over Hesteknatten. 1995:308)

Det store brorskap
[...]
Hør dompapens frostalle fløyt
i gråningen en vintermorgen. ...
[...]

(Fra 1981 Landskap. 1995:332)

Dompap
Dompap på foringsbrettet!
Et usvikelig sikkert varsel
om meir snø med det første,
men det får ikke hjelpe,
dompapen er min kjæreste fugl
i norsk vinterfauna,
en bevinget hilsen fra sola.
[...]

(Fra 1991 På harmonikk. 1995:361)

Kveld på kjøkkentrammen
Dompap på foringsbrettet,
det varmt røde brystet
mot en bakgrunn av snø.
[...]

(Fra 1991 Siste dikt (utgitt posthumt). 1995:375)

Ravn (Corvus corax)

Denne arten opptrer i åtte dikt. Her gjengir jeg tittel og sidetall i 1995-utgaven med samlede dikt.

Visjon: 60
Ravnene på galgen: 85
Hender av vind: 193
Morituri: 244
Menneskets ansikt: 277
De falnes dag: 394
Amerika: 402
Flaggets røst: 404

Kråke (Corvus cornix)

Denne fuglen er med i seksten dikt.

Se 1995:134, 142, 223, 247, 250, 267, 288, 315, 330, 337, 362, 363, 371, 376, 402, 433.

Her tar jeg med det første og det siste:

Forbi
[...]
Selv kråkene
får gylne vinger
når de flyr i solefallet.

(Fra 1958 Dagene. 1995:134)

Greta Garbo
[...]
Jeg så deg i ungdommens hutrende år.
På en armodslig liten bygdekino
hvor tæring hostet i mørket og
regnvåte kråker skreik rustent
i granene utenfor. ...
[...]

(Publisert i Dagbladet 2. august 1969 og 18. september 1985)

Kaie (Corvus monedula)

Denne arten forekommer i ett dikt:

Aleine
[...]
Tankene,
som streif-flokker
av kaier om høsten:
Mørke i frostlufta
men høgt oppe
slik at strålene fra ei låg sol
streifer undersiden av vingene
i gylne glimt.

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:321)

Lavskrike (Perisoreus infaustus)

Denne trostestore fuglen trives i lavrike gamle barskoger. Jeg har funnet den i ett dikt:

Det var stille på mine stier
[...]
... Jeg så
lavskrika flytte seg i nette hopp
sidelengs på nattkvisten
før ho stakk hodet under vingen
og blundet fuglelett inn i himmelen
mellom gylne stjerneruner.
[...]

(Fra 1974 Vindharpe. 1995:269)

Nøtteskrike (Garrulus glandarius)

Fire dikt har omtale av denne flotte fuglen:

Små ting
[...]
5. Skrika ved kvilplassen
Ho kommer så stille som et pust
et kvisket Ja
ut av kald, stum, januarkvit vinter.

Ei nøtteskrike
Der sitter ho på en kvist over kvilplassen
og skakker koneklokt på hue.
[...]

(Fra 1954 Ser jeg en blomme i skogen. 1995:109)

Ord blir gamle
[...]
Og det blå speilet
på vengen til nøtteskrika - -

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:316)

Aleine
[...]
et ekorn, ei nøtteskrike
på leiting etter kakusmuler.
[...]

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:321)

Fjør
Jeg finner ofte fjør i skogen.
Blåsvart fjør av storfugl, fjør
av nøtteskrike, rugde, jerpe --
så lyse og lette i fargen, droplete
som morgenskyer i mars.
[...]

(Fra 1981 Dagen er et brev. 1995:325)

Skjære (Pica pica)

Børli nevner denne arten én gang:

Jeg ser
Søndagsstillhet. Snø. Jeg ser
en skjære i piletreet ved elvebredden:
en antydning av en fugl
artistisk risset med kull
på den lyse vinterhimmelen.
[...]

(Fra 1962 Ved bålet. 1995:164)

Blåmeis (Parus caeruleus)

Denne fuglearten er omtalt i ett dikt:

Fimbulvinter
[...]
Ei blåmeise har stupt fra nattkvisten
og prentet et semikolon i snøen,
[...]

(Fra 1966 Brønnen utenfor Nachors stad. 1995:189)

Svartmeis (Parus ater)

Dette er den ene av de to meiseartene Børli nevner ved navn. I ett dikt er den med.

I fredens tegn
[...]
Den aller minste av fuglene,
ei knøttlita svartmeis,
er blitt så tillitsfull etter hvert at
den tipper i seg små brødsmuler og solsikkefrø
direkte fra handa hennes.
[...]

(Publisert i Glåmdalen, 11. januar 1986. 1995:447)

Fuglekonge (Regulus regulus)

Denne lille fuglen, som hører med blant sangerne, har jeg funnet i ett dikt.

Jeg satt på ryggen til skogsuset
[...]
Men noen fuglekonge
ble jeg aldri.

(Fra 1991 På harmonikk. 1995:356)

Løvsanger (Phylloscopus trochilus)

Denne arten, som er Norges mest tallrike fugl, er nevnt i fem dikt.

Se 1995:177, 308, 336, 433, 438.

Det første av disse har arten som tittel:

Løvsangeren
Det bor en løvsanger i sommerskogen
nær mitt hus.
I stillheten slik duggtidlig
er den alene
Jordens lysfylte stemme. ...
[...]

(Fra 1964 Hver liten ting. 1995:177)

Svarttrost (Turdus merula)

Denne arten er med i elleve dikt. Se 1995:159, 178, 237, 238, 240, 248, 283, 297, 308, 334, 360.

Et par eksempler:

Stien innover fjellskogen
[...]
Vatnet er kaldt, klart
som svarttrost-sang. ...
[...]

(Fra 1962 Ved bålet. 1995:159)

Alle dikt
Gud har sorg. Derfor
er blomstene så kvidefullt vakre,
svarttrost-strupen så hvit av toner
når skumringen faller i mai, ...
[...]

(Fra 1976 Vinden ser aldri på veiviserne. 1995:283)

Gråtrost (Turdus pilaris)

Jeg har funnet denne arten i ett dikt:

Trostemøkk og nyperoser
Gråtrosten hakket i seg
ei klissen, regnslått nype
bak stakittet et sted i en høstlig hage.
[...]

(Fra 1979 Når kvelden står rød over Hesteknatten. 1995:301)