Så langt ...

Nå er jeg kommet til veis ende på min innføring av fuglenavn og fuglerelaterte begrep i Børlis dikt. Det kan være en god idé å gjennomgå alle sidereferansene for også å få med navnet på de diktene som ikke er nevnt med tittel. Dette arbeidet kan jeg gjøre etter hvert.

Med utgangspunkt i håndskrevne notater, utarbeidet under lesningen av 1995-utgaven av Samlede dikt, er det jo flere muligheter for feil og forglemmelser. Det er fint om jeg får inn tilbakemelding om slikt.

Så håper jeg min presentasjon, også i sin nåværende form, kan være til glede og nytte, både for fugleinteresserte og for dem som henter inspirasjon og tanker fra Børli og hans lyrikk.

Åtselfugl

To ganger bruker Børli dette begrepet:

Vinterbilde
[...]
Hjertet kjens stundevis kaldt i bringa klaknet
lik et stykke blodrustent råslag
en åtselfugl under flukt
har mistet fra stor høyde
ned i snøen.

1995:310

Et menneske - Jeg er noe veldig
[...]
I år og aldrer
leiter du etter deg sjøl,
men finner bare ulvespor i rimet,
slakteplasser etter rovdyr, åtselfugler
som seiler i ventende ring
under en himmel av stål.
[...]

1995:373

Ørn

Børli bruker dette begrepet i følgende dikt:

Den evige snø
[...]
Hva vil vel hans øye
der ingenting gror?
- Det blåner et lys der oppe
på tinder hvor ørner bor.
[...]

1995:145

En fugl med store vinger

En fugl med store vinger,
ei ørn av lengsel,
krummer klørne
fast i hjertet mitt.
[...]

1995:227

Trær
[...]
Drømte så vondt ei natt: Et tre
lukket røttene om hjertet mitt
lik ei veldig ørneklo
- og klemte langsomt til.

1995:325

Ugle

På tre steder har funnet dette begrepet:

Tømmerfløterne

De satt i ring rundt kvilvarmen
i vårnetter for lenge sia.
Ved strendene av Børen,
- min barndoms barkebåtsjø.

Mens uglene skreik til hverandre over vika
og vatnet mumlet mot lensestokkene
[...]

1995:178

Etter snøfallet
[...]
Nysnømorgen,
lydløst, luftig
som vengeslaga til ei ugle.
[...]

1995:361

Tidlig om våren
[...]
Det er som om himmelen nyss gråt
og har tårer i vippene ennå.

Men uglene ler is.

1995:422

Trost

Jeg har sett dette begrepet i tre dikt:

Høstbilder - 2. I rognebærlia
[...]
Og trosten hakker frossen bær
så snøen under får et skjær
av bittert rødt. ...
[...]

1995:137

Øde tuft
[...]
... Trosten
venger til skogs
med lettkorn i nebbet: ...
[...]

1995:258

Himmel uten engler
[...]
Var det noen som snakket om engler?
hvite vesener med vinger på.
Tullprat!
Og om de hadde eksistert,
ville de bare skapt uro i bildet
- lik trost i en bærhage.

1995:364

Sylviasangere

Det er et stort antall fuglearter i familien Sylviidae, og en av gruppene heter Sylvia. Om Børli har vært så spesifikk, sikter han trolig til de artene som er observert i Norge: hagesanger, hauksanger, munk, møller, svarthodesanger (svært sjelden), tornsanger, rødstrupesanger (sjelden).

Det latinske ordet "silva" eller " sylva" betyr skog.

Sylviasangerne
[...]
Sylviasangerne i sommerskogen
søker seg en drikkeplass
der skyggene faller dypest.

1995:194

Svane

Denne betegnelsen finnes i tre dikt:

Snart stiger gry
[...]
Tankenes svanetrekk kviler
på søvnens blå sjø,
[...]

1995:86

I Børrudskogen
[...]
De uskrevne diktene mine
skal synge duetter med vinden
og hviske i sivet
ved breddene av den mørke elv
der Tuonelas svane skriker.

[Utgivers kommentar?]: Tuonelas svane - dødssymbol i det finske folkeepos Kalevala.

1995:348

Reisen mot solen
[...]
Jeg drømte om vår og mildhet,
svaner i åpent vatn, men
jeg hadde alltid en vinter i ansiktet, mine ord
var alltid rimgrå på nordsiden.
[...]

1995:439